God dag, mann - økseskaft!

Kommunikasjon mellom personer med forskjellige språk kan være vanskelig. Spesielt det å utrykke seg riktig på et språk som ikke er ens eget morsmål, er ofte en utfordring. I noen tilfeller kan man faktisk virke som en helt annen enn den man er, bare fordi språkkunnskapen ikke strekker til. ”god dag mann, økseskaft!” er et gammelt, norsk folkeeventyr. Jeg mener motivet er veldig aktuelt, og sier mye om hvor vanskelig kommunikasjon kan være i dagens samfunn.

Her er et lite utdrag:

Det var en gang en ferjemann som var så tunghørt og fattig at han måtte bo i en falleferdig stue langt borte fra bygda.
Så var det en dag han fikk nyss i at lensmannen skulle komme og pante, for mannen hadde borget og ødt bort mye.

Mannen gikk der og stullet og stelte, og undres på hva lensmannen ville spørre etter, og hva han skulle si når han kom.
"Jeg kan ta meg til å emne til noe," sa han ved seg selv, "så spør han meg om det. Jeg får gi meg til å telgje på et økseskaft.
Så spør han meg hva det skal bli; så sier jeg:
"Økseskaft."
Så spør han meg hvor langt det skal være; så sier jeg:
"Opp under denne kvisten."
Så spør han meg hvor ferja er henne; så sier jeg:
"Jeg skulle tjærebre henne; hu ligger nedpå stranda og er sprukken i begge ender."
Så spør han: "Hvor er den grå merra di henne?" Så sier jeg: "Hu står på stallen følldiger."
Så spør han: "Hvor er feet og sommerfjøset ditt henne?" Så sier jeg:
"Det er ikke langt unna; når du kommer opp bakken, så er du der straks."
Dette synes han var godt og vel overlagt.
Da det led om en stund, kom lensmannen, han var sikker nok; men drengen hans hadde gått en annen vei om gjestgiveren, og der satt han og drakk enda. "God dag, mann!" sa han.
"Økseskaft," sa ferjemannen.
"Jaså - -" sa lensmannen. "Hvor langt er det til gjestgiveren?" spurte han.
"Opp under denne kvisten," sa mannen og pekte et stykke opp på økseskaftemnet.
Lensmannen ristet på hodet og glante stort på ham.
"Hvor er kjerringa di, mann?" sa han.
"Jeg skulle tjærebre henne," sa ferjemannen, "for hu ligger på stranda og er sprukken i begge ender."
"Hvor er datter di?"
"Å, hu står på stallen og er følldiger," sa mannen; han syntes han svarte både godt og vel for seg.
"Å reis du til -, din tull du er!" sa lensmannen.
"Ja, det er ikke langt unna; når du kommer opp bakken, så er du der straks," sa mannen.

Postino Pat

Den 11. februar fikk vi i oppgåve å finne eit youtubeklipp på nederlandsk, islandsk, italiensk, tysk eller portugisisk og skrive ned kva for ord ein forstod. Eg fann den velkjende intromelodien frå ”postmann pat” på italiensk. Orda/setningane eg forstod i denne songen var:
”Su gato ches” , ”postino”, ”la matina presto”, ”cantando”, ”Pat e Piero ti felicita” og ”lettera”.
Årsaka til at eg kjenner att desse orda/ setningane, er at fleire av dei liknar ord på andre språk, som eg kan meir av. ”Postino” liknar til dømes svært mykje på det norske ordet ”postmann”. ”Su gato ches” kan ein forstå ut i frå spansk, der ”su gato” tyder ”katten hans”, medan ”ches” liknar på det engelske ordet for ”sjakk”, og katten er då svart og kvit. ”Lettera” liknar det engelske ordet for ”brev”; ”letter”, medan ”cantando” er identisk med det spanske ordet for ”syngjande”. Heilt til slutt i songen helsar ”Pat e Piero” til kvar einskild sjåar. ”Felicita” blir ”felicidad” på spansk og ”e” blir til ”y” som på norsk blir ”og”.
Språkslektskap gjær at einskilde ord vert heilt eller nesten heilt like på ulike språk. Ut ifrå dette kan ein skjøne ein tekst heilt eller delvis endå om han er på eit ukjend språk. Ein spanjol skjønar til dømes difor mykje som vert sagt og skreve på italiensk.

Premiere på filmene

På tirsdag hadde vi premiere på filmene vi har jobbet så godt med. Synes de andre gruppenes filmer var overraskende bra! Selv må jeg inrømme at jeg er ganske fornøyd med min egen gruppes sluttresultat. Dette var et morsomt prosjekt og jeg håper vi vil få en lignende oppgave senere også.

Etter skolen

Julie og jeg ble sittende igjenn etter skolen for å redigere.

Filmprosjekt dag 9 og 10

Vi har kommet godt i gang med redigeringen, men det tar veldig lang tid!Vi jobber på spreng så fristen skal vi nok klare å holde.

Filmprosjekt dag 6, 7, 8

Vi har filmet så mye i det siste at jeg har helt glemt å blogge om det. Vi begynte å filme på mandag rett etter skolen. Da tok vi for oss scenene som skulle spilles på ”Kafé UNO”. Den lånte vi for å bruke som kolonialforretning. I norsktimen og etter skolen på tirstag, ble filmingen gjort hjemme i stuen hos meg og i gågata. På onsdag gjorde vi ferdig filmingen etter skolen, så i norsktimen i morgen kan vi begynne å redigere.

Filmprosjekt dag 5

Nå er vi ferdig med all planlegging, så forhåpentligvis begynner vi å filme på mandag etter skolen. Da drar vi hjem til meg hvor filmingen hovedsaklig skal foregå.

Filmprosjekt dag 4

Nå ble manus levert. Vi startet på storyboard og fant hvilke rekvisitter og kostymer vi trengte og hvem som skal ha de med.

Møte i friminuttet

Vi møttes i friminuttet og gjorde ferdig manus. I neste norsktime skal vi lage storyboard og gjøre avtaler om kostymer og rekvisitter som trengs.

Filmprosjekt dag 3

Vi arbeidet videre på manuset, men ble ikke helt ferdig. Derfor har vi avtalt å møtes i fritimen på mandag. Da klarer vi forhåpentligvis å få det unnagjort og kan starte med å lage storyboard neste norsktime.

Filmprosjekt dag 2

I dag startet vi arbeidet med å lage manus. Noen på gruppa skrev ned alle replikkene, mens andre lette etter ideer til videre utarbeiding. Ved neste møte skal vi samle disse ideene og fortsette arbeidet. Forhåpentlig vis blir ferdig med manus da, slik at vi kan begynne med storyboardet og filmingen.